The artificial eye – hvor langt har vitenskapen nådd i 2026

Fra netthinneimplantater til kunstig netthinne og heløyetransplantasjon

Ideen om å lage et kunstig øye som fullstendig ville erstatte det menneskelige øyet og gjenopprette synet til blinde mennesker, har lenge tilhørt science fiction. I de siste tiårene har imidlertid biomedisinsk ingeniørfag, mikroelektronikk, nevrovitenskap og kunstig intelligens gradvis begynt å gjøre denne ideen til en reell forskningsoppgave.

I dag eksisterer allerede implanterbare systemer som er i stand til å produsere visuelle sensasjoner gjennom elektrisk stimulering av netthinnen eller hjernen. Det er også utviklet kunstige netthinner som reproduserer noen av funksjonene til den biologiske netthinnen. I 2025 viste kliniske resultater av PRIMA-systemet gjenoppretting av funksjonelt sentralsyn hos en andel av pasientene med avansert makuladegenerasjon. (New England Journal of Medicine)

I august 2026 publiserte forskere fra Hong Kong University of Science and Technology i Naturmaterialer et nytt system kalt THE-BRENA, som representerer en høyoppløselig halvkuleformet kunstig netthinne med et fullfargebilde og et veldig bredt synsfelt. (Natur)

Til tross for disse imponerende prestasjonene, fra og med 2026, har vitenskapen fortsatt ikke et kunstig øye som kan plasseres i stedet for det menneskelige øyet og fullt ut reprodusere dets funksjoner.

---

Hva er egentlig det menneskelige øyet?

For å forstå kompleksiteten i oppgaven, bør man huske på at øyet ikke bare er et biologisk kamera.

Det menneskelige øyet inneholder et optisk system som består av hornhinnen, linsen og andre strukturer som fokuserer lys på netthinnen. Netthinnen er derimot ingen enkel lyssensor. Det er et komplekst nervevev som inneholder fotoreseptorer – staver og kjegler – så vel som mange andre typer nerveceller.

Den mottatte informasjonen omdannes til elektriske signaler, delvis bearbeidet allerede i netthinnen og deretter overført via synsnerven til hjernen.

Derfor må et komplett kunstig øye samtidig løse flere forskjellige tekniske og biologiske problemer:

• å motta lys;
• å fokusere bildet;
• å konvertere lys til elektriske signaler;
• å behandle visuell informasjon;
• å kode denne informasjonen på en måte som er kompatibel med nervesystemet;
• å overføre signaler til hjernen;
• å arbeide trygt i menneskekroppen;
• å bruke en minimumsmengde energi;
• være biokompatibel;
• og fungerer pålitelig i mange år.

Det er det siste trinnet – kommunikasjon med den menneskelige hjernen – som fortsatt er en av de største hindringene for å skape et fullt funksjonelt kunstig øye.

---

Argus II-prosjektet – en av de første store suksessene

Et av de mest kjente prosjektene innen kunstig syn er Argus II netthinneprotesesystem, opprinnelig utviklet av Second Sight Medical Products.

Systemet bruker et lite kamera montert på briller. Kameraet mottar et bilde som behandles av en ekstern prosessor. Informasjonen overføres deretter til et implantert elektronisk system som stimulerer netthinnen via elektroder.

Argus II mottok europeisk godkjenning for bruk hos visse pasienter med alvorlig synstap på grunn av retinitis pigmentosa, og mottok i februar 2013 godkjenning fra US FDA under prosedyren Humanitarian Device Exemption.

Systemet var en viktig demonstrasjon av at et elektronisk implantat kunne indusere nyttig kunstig visuell persepsjon.

Det er imidlertid viktig å merke seg at Argus II ikke er et fullstendig kunstig øye.

Systemet erstatter ikke det optiske systemet i øyet, reproduserer ikke den normale netthinnen og gir ikke naturlig syn.

Argus II er heller ikke lenger et nåværende kommersielt system. Produksjon og salg har blitt avviklet ettersom utviklere fokuserer på neste generasjon kunstig synsteknologi. (SEC)

---

Harvard/MIT og subretinale implantater

En annen viktig forskningstilnærming ble utviklet av team tilknyttet Massachusetts Eye and Ear og MIT, inkludert Joseph Rizzo og John Wyatt.

I denne tilnærmingen er elektrodegruppen plassert i det subretinale rommet – under netthinnen.

Tanken er at det elektroniske implantatet er plassert nærmere netthinnens naturlige struktur og stimulerer de gjenværende fungerende nervecellene.

Dette er en fundamentalt annerledes tilnærming enn systemer som direkte stimulerer retinale ganglionceller.

Slik forskning demonstrerer et av hovedprinsippene for moderne visuelle proteser: i stedet for å prøve å gjenopprette hele det biologiske organet, kan teknologien omgå en skadet del av det visuelle systemet og overføre informasjonen til de gjenværende fungerende nevrale strukturene.

---

PRIMA – en ny generasjon fotovoltaisk kunstig netthinne

En av de mest interessante moderne tilnærmingene er PRIMA, opprinnelig utviklet av Daniel Palankers team ved Stanford University.

PRIMA bruker et lite subretinal fotovoltaisk implantat som består av flere mikroskopiske fotodioder.

Systemet bruker spesialbriller som inneholder kamera og optisk system. Det resulterende bildet konverteres til nær-infrarødt lys og projiseres på implantatet.

Fotodioder i implantatet konverterer lyspulser til elektriske signaler som stimulerer nerveceller i netthinnen.

Dermed bruker systemet en del av øyets naturlige nevrale arkitektur, i stedet for å prøve å erstatte det fullstendig.

Kliniske resultater

Resultatene fra den store kliniske studien av PRIMA, publisert i New England Journal of Medicine, representerer et viktig stadium i utviklingen av netthinneproteser.

I studien ble 38 pasienter med geografisk atrofi på grunn av aldersrelatert makuladegenerasjon implantert.

Av de 32 pasientene som ble fulgt opp etter 12 måneder, viste 26 – eller 81 % – en klinisk signifikant forbedring i synsskarphet. (New England Journal of Medicine)

Ved bruk av digital forstørrelse har noen deltakere oppnådd synsskarphet som lar dem lese tekst, inkludert bøker, etiketter og andre hverdagslige gjenstander. (Stanford medisin)

Dette er et ekstremt viktig resultat, men PRIMA er igjen ikke et komplett kunstig øye.

Den gjenoppretter en begrenset del av synsfunksjonen ved en spesifikk sykdom og bruker det gjenværende biologiske synssystemet.

---

Bionic Vision Technologies

En annen tilnærming ble utviklet av Bionic Vision Technologies (BVT) i Australia.

Selskapet utvikler et suprakoroidalt system der elektroder plasseres nær baksiden av øyet uten å erstatte selve øyet.

Publiserte anmeldelser av elektroniske netthinneproteser beskriver tidlige kliniske resultater med lyspersepsjon og funksjonsforbedringer hos en undergruppe av pasienter. Samtidig har systemet ikke fått myndighetsgodkjenning som en allment tilgjengelig erstatning for det menneskelige øyet. (PubMed Central (PMC))

Teknologien viser en annen mulig vei til kunstig syn – elektrisk stimulering av synssystemet, uten å fysisk erstatte hele øyeorganet.

---

Orion – omgå øyet

Det er en enda mer radikal tilnærming Orion Visual Cortical Protese System.

I stedet for å plassere et elektronisk implantat i øyet, tar systemet sikte på å omgå det skadede øyet og stimulere den visuelle cortex i hjernen direkte.

I denne tilnærmingen mottar kameraet informasjon om miljøet, og et elektronisk system konverterer informasjonen til elektriske impulser som mates til implanterte elektroder i området av den visuelle cortex.

Dette er spesielt interessant ved sykdommer hvor ikke bare netthinnen, men også andre deler av øyet er alvorlig skadet.

I følge informasjonen utgitt av utviklerne, ble Orions tidlige seks år lange kliniske studie avsluttet i mars 2025, med målet om neste fase av klinisk utvikling.

Orion viser at fremtidens “kunstige øye” kanskje ikke er begrenset til selve øyet. Det kan representere et helt system:

kamera → prosessor → nevral kode → hjerneimplantat → visuell cortex

---

Ny generasjon: THE-BRENA – kunstig netthinne med fullfargesyn

I august 2026 i magasinet Naturmaterialer en spesielt interessant utvikling av et team fra Hong Kong University of Science and Technology ble publisert.

Forskerne presenterer et bio-inspirert system kalt THE-BRENA, basert på en halvkuleformet kunstig netthinnen.

Teknologien har:

• 367 500 piksler;
• tetthet 1905 piksler per tomme;
• full farge bilde;
• spektralområde fra omtrent 300 til 800 nm;
• synsfelt over 160°;
• bevegelsesbehandling direkte i sensoren. (Natur)

Spesielt interessant er at systemet bruker en buet, halvkuleformet struktur som ligner geometrien til den menneskelige netthinnen.

I et tradisjonelt kamera må den flate sensoren og det optiske systemet kompensere for ulike optiske aberrasjoner. Med den halvkuleformede utformingen kan noen av disse begrensningene reduseres.

Systemet demonstrerte også en betydelig reduksjon i den nødvendige informasjonsflyten under bevegelsesdeteksjon, med forfatterne som rapporterte over 99,95 % lavere båndbreddekrav sammenlignet med tradisjonell rammebasert prosessering i det aktuelle eksperimentet. (Natur)

Det er imidlertid viktig å understreke at THE-BRENA er det bio-inspirert kunstig visuell sensor, ikke et kunstig øye implantert i et menneske.

Denne forskjellen er viktig.

---

Den første transplantasjonen av et helt menneskelig øye

Parallelt med utviklingen av elektroniske øyne, utvikles en annen ekstremt interessant vitenskapelig tilnærming – transplantasjon av et biologisk hele øye.

I mai 2023 utførte et team ved NYU Langone Health verdens første kjente vellykkede transplantasjon av et helt menneskelig øye kombinert med en transplantasjon av en del av ansiktet.

Pasient Aaron James mistet øyet og en betydelig del av ansiktet i et alvorlig elektrisk støt.

Under operasjonen transplanterer leger hele øyet, øyehulen og synsnerven sammen med annet vev. Operasjonen varer i ca. 21 timer. (NYU Langone Health)

Resultatet er bemerkelsesverdig fra transplantasjonsmedisinens synspunkt.

Det transplanterte øyet forblir levedyktig. Normal blodtilførsel og blodstrøm til netthinnen ble observert, og noen av fotoreseptorene – staver og kjegler – overlevde. (NYU Langone Health)

Men pasienten gjenopprettet ikke synet med det transplanterte øyet.

Dette er en av de viktigste vitenskapelige fakta i historien til øyetransplantasjon.

---

Hvorfor er det så vanskelig å gjenopprette synsnerven?

Synsnerven er ingen vanlig kabel.

Den inneholder et stort antall nervefibre som kobler netthinnen til ulike strukturer i hjernen.

I en øyetransplantasjon kan leger gjenopprette:

• blodtilførselen;
• den mekaniske posisjonen til øyet;
• anatomiske strukturer;
• en del av vevet;
• netthinnens funksjon.

Men dette betyr ikke automatisk at informasjon fra netthinnen kan nå hjernen på en funksjonell måte.

Det er nødvendig for nervefibrene å koble seg riktig til sentralnervesystemet og gjenopprette de komplekse nevrale banene.

Dette er en av hovedårsakene til at Aaron James sitt transplanterte øye forble levedyktig, men ikke gjenopprettet synet.

---

Det store menneskelige øyetransplantasjonsprogrammet

NYU Langones prestasjon setter scenen for forskning i større skala.

I 2024 lanserte US Advanced Research Projects Agency for Health (ARPA-H) programmet Transplantasjon av humane øye allografts (THEA) med potensiell finansiering på opptil 132 millioner dollar.

Målet er å utvikle metoder for vellykket transplantasjon av et helt menneskelig øye, som i fremtiden kan gjenopprette synet. (ucihealth.org)

I 2025 kunngjorde NYU Langone også deltakelse i et storstilt prosjekt med mer enn 40 forskere, leger og industrirepresentanter med sikte på å gjøre heløyetransplantasjon til en mulig synsforbedrende terapi. (NYU Langone Health)

Dette viser at vitenskapen ikke lenger anser heløyetransplantasjon som en teoretisk mulighet.

---

Elektronisk kunstig øye versus biologisk transplantasjon

De to hovedtilnærmingene er fundamentalt forskjellige.

Det elektroniske kunstige øyet forsøker å erstatte funksjonen til det biologiske visuelle systemet gjennom elektronikk, sensorer, beregningsalgoritmer og nevrostimulering.

Transplantasjon av et helt øye prøver å bevare det biologiske visuelle organet og gjenopprette forbindelsen med nervesystemet.

I fremtiden er det mulig å kombinere disse to tilnærmingene.

Et fremtidig system kan for eksempel omfatte:

kunstig optikk → kunstig netthinne → nevrale grensesnitt → optisk nerve → hjerne

eller:

kamera → AI-behandling → hjerneimplantat → visuell cortex

Et tredje alternativ er et biologisk transplantert øye hjulpet av regenerativ medisin og optisk nerve-reparasjonsteknologi.

---

Hva mangler det moderne kunstige øyet?

Til tross for enorm fremgang er det en grunnleggende forskjell mellom moderne proteser og menneskesyn.

Det menneskelige øyet og hjernen fungerer som et enkelt system.

Den menneskelige netthinnen utfører kompleks forbehandling av visuell informasjon selv før signalene når hjernen. Systemet har et enormt dynamisk område, tilpasser seg belysning, registrerer bevegelse, farge og kontrast og jobber kontinuerlig med ekstremt lavt strømforbruk.

Moderne elektroniske proteser kan ennå ikke reprodusere all denne funksjonaliteten.

I mange av dem er visuell persepsjon begrenset til lyspunkter, former, konturer eller relativt lavoppløselige bilder.

PRIMA representerer et betydelig fremskritt ettersom det lar noen pasienter lese tekst, men det gjenoppretter heller ikke normalt syn. (New England Journal of Medicine)

---

Kan det kunstige øyet bli bedre enn det menneskelige øyet?

Fra et ingeniørperspektiv er dette konseptuelt mulig.

Et fremtidig kunstig synssystem kan potensielt se i områder utenfor det menneskelige synlige spekteret, for eksempel i det nær-infrarøde området.

Hun kunne ha:

• optisk eller digital zoom;
• automatisk boost i lite lys;
• infrarødt syn;
• ultrabredt synsfelt;
• AI objektgjenkjenning;
• direkte måling av avstander;
• bildeopptak;
• trådløs kommunikasjon;
• adaptiv optikk.

I denne forstand kan fremtidens kunstige øye ikke bare være en kopi av det menneskelige øyet, men et bionisk synssystem med evner som naturlig syn ikke har.

Dette er imidlertid fortsatt et vitenskapelig og teknologisk perspektiv, ikke en klinisk realitet.

---

Teknologitilstanden i 2026

Fra september 2026 kan flere forskjellige utviklingsnivåer skilles:

Teknologi	Betingelse
Argus II	Historisk bevist retinal protese; produksjonen avvikles
PRIMA	Klinisk bevist teknologi for å gjenopprette begrenset funksjonelt syn
Bionic Vision Technologies	Utvikling av implanterbare systemer for kunstig syn
Orion	Utvikling av en kortikal synsprotese
THE-BRENA	Høyoppløselig bio-inspirert kunstig netthinne/visuell sensor
Hel øyetransplantasjon	Demonstrert i mennesket, men uten gjenoppretting av synet
Et fullt funksjonelt elektronisk kunstig øye	Ikke oppnådd ennå

---

Den neste store grensen – forbindelsen mellom maskinen og hjernen

Hovedproblemet er ikke lenger bare å lage et kamera som ser ut som et menneskelig øye.

Moderne mikroelektronikk kan lage ekstremt følsomme visuelle sensorer. De nye halvkuleformede sensorene kan til og med etterligne netthinnens geometri og behandle visuell informasjon direkte i sensoren. (Natur)

Den virkelige utfordringen er å skape nevrale grensesnitt, som pålitelig kan oversette det elektroniske bildet til nevrale signaler som er forståelige for den menneskelige hjernen.

Dette krever en forståelse ikke bare av optikk, men også av:

• nevrofysiologi;
• nevral koding;
• synaptisk behandling;
• hjernens plastisitet;
• regenerering av nervevev;
• biokompatible materialer;
• mikroelektronikk;
• kunstig intelligens.

Det er derfor det kunstige øyet er mye mer enn et enkelt kamera plassert i menneskets bane.

---

Konklusjon

Utviklingen av kunstig syn de siste tiårene har vist bemerkelsesverdig fremgang.

Argus II beviste at et elektronisk system kunne skape kunstig visuell persepsjon. PRIMA tok et nytt stort skritt ved å demonstrere gjenoppretting av funksjonelt sentralsyn hos en undergruppe av pasienter med alvorlig makuladegenerasjon. Kortikale systemer som Orion leter etter en måte å omgå det skadede øyet og samhandle direkte med hjernen. I mellomtiden viser nye bio-inspirerte kunstige netthinner, som THE-BRENA, publisert i 2026, hvor raskt visuell sensorteknologi i seg selv utvikler seg. (New England Journal of Medicine)

Parallelt viste den første transplantasjonen av et helt menneskelig øye at det er mulig å transplantere selve øyeorganet og forbli levedyktig, men å gjenopprette synet krever vellykket gjenoppretting av den ekstremt komplekse forbindelsen mellom øyet og hjernen. (NYU Langone Health)

Derfor til 2026, er det fortsatt ikke noe kunstig øye som fullstendig kan erstatte det menneskelige øyet og gjenopprette normalt menneskelig syn.

Men det vitenskapelige bildet er allerede annerledes enn for ti eller tjue år siden.

I dag har forskere fungerende netthinneproteser, kunstige netthinner, hjernegrensesnitt, bioinspirerte visuelle sensorer med høy oppløsning og det første påviste tilfellet av et transplantert helt menneskelig øye.

Det neste store skrittet vil være å bringe disse teknologiene sammen til et enkelt system som ikke bare oppfatter lys, men gjør lys til fullverdig visuell persepsjon forståelig av den menneskelige hjerne.

Da vil det kunstige øyet ikke lenger bare være en protese.

Det blir en ny type bionisk synsorgan.